Vulkaniskøy, snorkling og strender

I natt seilte båten vår til øya San Salvador. Vi startet dagen med å gå en tur på den lille vulkanske øya på motsatt side med navnet Sombreros Chinos (kinesiske hatter). 

Denne øya besto av en vulkan som hadde hatt utbrudd for 30 000 år siden, vulkanen er nå død. Vi fikk et glimt av Galapagos pingvinene, en liten pingvin, den neste minste pingvinarten i verden. Rundt ved denne øya svømte også haviguanene. 

Det var lite vegetasjon på øya, men det lyse blåe vannet gjorde øya vakker. Langs strandlinjen krydde det av krabber, iguaner og sjøløver. 

En galapagos hauk satt også fredelig på en pinne midt i stien. 

Senere dro vi ut for å snorkle. Alle bortsett fra oss to og en svenske bruker våtdrakt under snorklingen, de synes det er for kaldt med 22 grader. Vi snorklet igjen sammen med tropiske fisker, de var overalt, mange i stimer. Vi så blant annet Blue-Chin papegøyefisk, Razor Surgeonfisk, King Angelfisk, Chocolate Chip Sea Star, Panamic Cushion og Pencil Spined Sea Urchin. To sjøløver, mor og barn svømte også blant oss. 

Båten seilt så videre tilbake til øya Santa Cruz. Her fikk vi se iguaner, krabber, pelikaner, Swollow-Tailed Gull, Sanderling og Flamingoer. Til slutt badet Marthe i det idylliske blåe vannet. 

Snorkling blant haier, sjøløver og tropiske fisker samt andre eventyr

UKl 06.45 banket guiden på døren vår, 15 min senere ble en fantastisk frokost buffet servert her på båten.

En time senere dro vi til øyene Santa Cruz og La Plaza. 

Denne øya hadde en helt annen type vegetasjon en øya vi var på i går. Øya var full av breinelignende kryp-planter og en del kaktuser på rundt 2-3 meter høye med gule blomster. 

På øya var det også mange land iguaner. De var overalt og reagerte ikke på at vi trasket forbi.

Vi kjørte senere videre med båten et par timer nordover til North Seymour hvor vi snorklet. Vi fikk se mange ulike tropiske fisker. Det var også en sjøløve som svømte mellom oss, litt skummelt i starten, men så var det bare koselig. Skummelt var det også da vi så en hai ( Whitetip reef hai) svømme under oss. 

Senere gikk vi i land på Santa Seymour. Her var det et rikt fugleliv, og hekkeplass for Frigater.

Swallow-Tailled Gull, ung magnificent frigatefugl, voksen hun greate frigatefugl

 Iguanene var større og mer skvetne enn på øya La Plaza tidligere i dag. Guiden telte 67 iguaner på øya på den 1,5 times gåturen.

 Vi så også Galapagos slangen under en busk, guiden kunne berolige oss med at denne slangen ikke var giftig og at den var i familie med Boa constrictor. 

Her er en hann magnificent Frigat som viser seg frem for å finne en hun

Brun pelikan

Blue-footed booby. 

Galapagos øyene og det enestående dyrelivet

Vi er nå ankommet Galapagos øyene! 

Det var med en guide til flyplassen i Quito, hun skulle hjelpe oss med innsjekkingen. Hun samlet inn alle pass og kjøpte immigrasjonskjemaer for oss. Da vi fikk immigrasjonsskjema tilbake med våre personalia, hadde vi begge byttet kjønn og fått New-Zealand som nasjonalitet. Andre opplevde at verdipapirer de oppbevarte i passet ble borte. Vi er ikke veldig fornøyde med "hjelpen" vi fikk ved innsjekkingen, vi hadde nok klart det bedre på egen hånd. 

Vel fremme på Galapagos ble vi møtt av en ny og mye mer erfaren guide oppvokst på Galapagos. Fem minutter kjøretid fra flyplassen lå båten som vi skal tilbringe de neste fem dagene på. Standarden på denne G Adventures turen er komfort, i Mellom- Amerika var det basic. Vi bor på en stor lugar md sjøutsikt fra oppholdsrom og bad. Lugaren har Air Condition, TV og kjøleskap. På badet har vi to vasker og badekar. Denne lugaren er større enn det minste rommer vi hadde i Mellom-Amerika. 

Vi er 16 i reisefølget som bor på båten, i tillegg til et mannskap på . Maten er kjempe bra, til lunsj er det buffet, til middag er det tre retters. Middagen i dag besto av blomkålsuppe, scampi med ris og grønnsaker og jordbær til dessert. Og Marius spiste både blomkålsuppen og scampien! 

Dette er en Sally Lightfoot krabbe

Så var det dyrene, det vi har kommet for! 

Vi gikk i land på den lille øya Isla de Lobos. Det første som møtte oss her var kolonier av sjøløver og masse store fargerike krabber. Her var det en hann sjøløve, alfahann, som nylig hadde kapret en koloni med sjøløver. Han brølte for å beskytte sitt territoriet, lyden minnet litt om breking fra en sau.

Galapagos sjøløve

 Sjøløvene på øya beveget seg rundt på øya uten å være redde for oss. Selv om vi sto to meter unna flyttet de seg ikke, andre oppsøkte oss. Det var forbudt å klappe dyrene av flere grunner. Den ene grunnen var at moren kunne frastøte ungen som da ville dø. Den andre grunnen var at dyrene kunne ha sykdommer som kunne overføres til mennesker. 

Øya var også full av svarte marine iguaner.

En marine iguyana

 Disse kan svømme og lever av alger. Hannen blir fargerik i parringsesongen, som er nå. 

En Galapagos land iguyana

Denne type iguaner er varmblodige, og lever i kolonier. De ligger inntil hverandre for å opprettholde kroppsvarmen. Iguanene var heller ikke menneskesky. 

Quito på Hilton!

Da er vi igjen i Ecuador i hovedstaden Quito. 

Vi er innlosjert på Hilton. Da vi kom i natt til hotellet i en sliten taxi, var vi både trøtte i trynet og litt ufreshe etter 21 timer på reisefot. Personellet så ut som de var usikre på om vi var kommet riktig, men det var vi. vi bor nå i 16. Etasje, fantastisk utsikt, kingsize seng, morgenkåper og kaffetrakter på rommet - dette er ikke vi vant til. 

Her tester Marthe ut sengen

Vi hadde en skikkelig bra frokost buffet. Med alt fra bacon, pølser, egg, ris, kjøtt, popcorn og ulike frukter. Men det viste seg at vi spiste frokost i feil restaurant, tross for at vi hadde spurt om vi var riktig. Vi slapp heldigvis å betale ekstra for dette. 

Vi hadde store planer om å trene på hotellets treningssenter. Vi tok i en kikk på det i dag tidlig, men rakk aldri tilbake. I stedet har vi gått rundt i den gamle bydelen av Quito.

Her kjøpe vi en Ponche Magolitas av Manuel Mendoza. Dette er en marengslignende drink bestående av malt øl, eggehvite, vaniljeessens, sukker og med bjørnebærsaus på toppen. Det smakte bedre enn det høres ut som, men ingen favoritt. 

Senere testet Marthe ut ecuadoriske empanadar

På kvelden møtte vi vårt nye reisefølge for turen vår til Galapagos øyene. Med en gjennomsnittsalder på 50 år følte vi oss unge. De fleste kommer fra engelsktalende land som England, New Zealand og USA. I tillegg er det et svensk ektepar med, dette er de første skandinaverne vi har møtt på turen. 

Vi flyr i morgen tidlig til Galapagos øyene, vi gleder oss veldig! Vi har ikke Internett på båten, men kommer med en fyldig oppdatering på mandag! 

Siste dag i Venezuela

Dette er vår siste dag i Venezuela. 

Sammen med vår vertsmor, tante og onkel dro vi til Tintorero, et håndverksmarked. Vi spiste en lokal rett, Chiva, bestående av geit, ris, salat og arepas - god mat for lite penger.

På kvelden ble diverse familie invitert til vårt vertshus for å spise Chachapas. Dette  lages ved å raspe maiskorn og blande dette til røre, og det stekes så som tjukke amerikanske pannekaker. Det spises med philadelphia eller rømme og salt ost på toppen. 

Bilparken er gammel, her er vertsbroren vår sin bil - denne hadde aldri blitt EU- godkjent i Norge. 

Vi forlater nå Venezuela. Helt klart det mest inneffektive landet vi har vært i til nå, og kanskje derfor er det også det landet med størst økonomiske problemer. 

For eksempel på flyplassen i Venezuela sto vi først i kø for å sjekke inn. Her fikk vi kun billett til første fly, og dermed måtte vi også sjekke bagasjen videre ved neste mellomlanding. Deretter sto vi i kø for boarding, det var en kø inn på et kontor, der en dame stemplet vår billett. Så måtte vi betale skatt, der aksepterte de ikke bankkort. Og heldigvis fungerte bankkortet i den tredje og siste banken vi prøvde på flyplassen. Så ventet ny kø inn i gaten, ny kø for passkontroll, til slutt siste kø for å komme inn på flyet. 

Generelt er det stor bemanning, men kun få som gjør noe. Med andre stor forskjell fra Norge. 

Politikken virker fra vårt ståsted uforutsigbar, der politikerne kommer med lovnader som er langt fra virkeligheten. Lovnadene ses overalt som på plakater, bannere, radio osv. Chavez står fortsatt sterkt, virker som han er høyt elsket, men likevel sterkt fryktet. 

Hos folket står religion også høyt. I vertsfamilien ber alltid de yngre i familien de eldre om velsignelse når de møtes og tar avskjed. Dette gjør de både ansikt til ansikt og i telefonen. Det er også et folk med mye kjærlighet og omtanke, familiebåndene er sterke, og vi har følt oss velkomne og i gode hender hele tiden. 

Botaniskhage og familiegrilling

Sammen med våre vertsforeldre har vi vært i en botanisk hage.

Og sett blant annet Etlingers Eliator 

Vi kjørte en runde i den botaniske hagen i en elektrisk bil, der vi fikk se mange eksotiske blomster. Guiden satt foran og guidet oss på spansk. Marthe prøvde å få med seg all informasjonen, hun spurte om han kunne snakke både høyere og saktere, dette gjorde han kun et par minutter. Det var derfor begrenset hva fikk med oss av guiding. 

Vi fikk også se en forelsket påfugl og aper på rundtturen. 

Etterpå spiste vi lunsj på en finere restaurant. Her fikk vi pasta, det var virkelig på tide for Marius sin del.

På kvelden var vi hos Marthes vertsbror og grillet pølser. De to barna hans hadde laget en koselig velkomsttegning til oss.

 Vi var til sammen 17 stk, kveldens samtaleemne var dollar. Dagens president Maduro bestemte seg i går å endre kursen på Bolivares, slik at en 1 dollar er nå verdt 11 Bolivares i stedet for 6. Bare importører av viktige varer og medisiner vil få kjøpe dollar til den offisielle kursen 6. 

Barquisimeto - en av verdens ti farligste byer

I dag har vi vært rundt Barquisimeto.

Barquisimeto har 2 millioner innbyggere, og regnes som musikk hovedstaden i Venezuela, og ligger ca midt i landet. 

Barquisimeto er også på listen over verdens ti farligste byer, så derfor ble det kun iPhone bilder i dag, ingen kamera. Det er få eller ingen turister i byen, med stor fattigdom og økonomiske problemer i landet, gjør det oss utsatt for ran.

Vi har vært  innom en kirke og flere museer. Har også testet ut noen lokale drikker. Den ene kalles chicha og minner litt om milkshake. Den er laget av ris, sukker og melk kjørt i blender til en jevn blanding og tilsatt kanel og vanlije. På toppen er det sjokolade eller karamelsaus, smaker godt. 

Den andre drikken kalles raspado og er i prinsippet knust is tilsatt smak, i vårt tilfelle grenadine. Drikken minner litt om slush. Vi synes chicha smaker best.

Det er pga en uforklarlig årsak vanskelig å få tak i dagligvarer som dopapir og maismel (dette brukes det svært mye av i Venezuela). Vi så i løpet av dagen folk som sto i kø i timevis for å få tak i slike varer. 

På kvelden dro vi til Flor De Venezuela sammen med åtte andre familie medlemmer. Dette var en bygning hvor taket var formet seg som en orkide, og orkideen sto åpen om dagen. 

Marthe har en stor vertsfamilie her i Venezuela, så mange nye mennesker å hilse på for Marius. Vi var ute og spiste med en familiegjeng på kvelden.  

Tilbake i Venezuela!

Nå har vi ankommet Venezuela.

Flyet var tre timer forsinket i går, mandag, og da vi ankom flyplassen i Venezuela tok det lang tid å komme seg igjennom passkontroll. Det var ingen personell i skrankene, og derfor nokså kaotisk. Vel igjennom alle kontroller var gjennsynsgleden med vertsfamilien til Marthe stor. Det var ni år siden sist Marthe var her på utveksling. 

Vi var hele dagen på vertsfamilien sitt gjesthus, La Posada Villa Varan. Mye hadde skjedd siden sist, vertshuset tar nå imot grupper på inntil 150 personer hver helg. Vi fikk servert grillmat, og Marius fikk smake grønnsaken jucca for første gang, han ble ikke helt overbevist. 

Det koster fortsatt 5 kr å fylle drivstoff på bilen, eller 14 øre per liter. Det er nylig blitt påbudt å ha på seg belte i bilen, men kun i forsetene. 

Det har vært rundt 20% årlig inflasjon de siste årene i Venezuela. Det har ført til et stort svart marked for dollar. Offisiell vekslingskurs er 6 Bolivares Fuerte for 1 dollar. På det svarte markedet er vekslingskursen 60 Bolivares Fuerte for 1 dollar. I tillegg er det fortsatt strenge reguleringer for venezuelanerne å få tak i dollar, skal de kjøpe en reise på nettet til Europa må billetten ha en makspris på 300 dollar. Og de må søke om å få med seg dollar på reisen, da er vekslingskursen 6 mot 1.