Reiseruten går søm følger ...

Reiseruten går som følger...

Rundtur Mellom-Amerika: Costa Rica, Nicaragua, El Salvador, Honduras, Guatemala.

Ecuador, De Nederlandske Antillene, Venezuela

Galapagos øyene

Rundtur Sør-Amerika: Brasil, Paraguay, Uruguay, Argentina, Chile, Bolivia, Peru

søndag 30. mars 2014

Hjemreise til kjære Norge! Og litt trøbbel på hjemreisen...

Etter tre fantastiske måneder på reise har vi i dag satt kursen tilbake mot Norge.
 
Første fly til Miami ble forsinket på grunn av Marthe. Det ble oppdaget ulovlige mineraler på sekken hennes, etter all sannsynlighet fra gruvene i Bolivia. Sekken måtte igjennom ekstra sikkerhetskontroll, men der ble ingenting oppdaget. Marius ble spurt om han ville bli med flyet om Marthe ikke fikk lov til å være med. Eventuelt måtte vi begge betalt alle kostnader selv. Men siden ingenting ble funnet på sekken fikk Marthe beskjed om å løpe så fort hun kunne tilbake til gaten. Ikke like gøy å gå på flyet når alle satt og ventet, men så utrolig lettet vi var for at Marthe ikke måtte bli igjen i Lima.  

I løpet av disse tre månedene har vi besøkt 15 land, fått 41 nye stempler i passet, tatt 19 fly, pakket sekken over 40 ganger og hatt det sinnsykt gøy sammen! 

Men vi gleder oss til; 
- Vår hjemmelagde mat
- Norsk melk
- Lese avisen
- Turer i marka
- Norsk hytteliv

Og ikke minst se dere alle igjen!!! 
 
Takk for alle som har fulgt oss og alle hyggelige kommentarer. Bloggen vår ble fort en fin dagbok, og den skal fremkalles slik at vi aldri glemmer en eneste dag fra denne enestående turen. 



lørdag 29. mars 2014

Lima!

I dag har vi trasket rundt i Lima. 


Vi har vært i bydelen Mirasflores. Lima er en kystby med lang strandlinje og flere parker. Dessverre var det så tåkete i dag tidlig at det ikke var mye å se, men dette er vist ganske vanlig for Lima. Byen er noe annet en resten av Peru, med høye moderne bygninger og starbucks osv. Vi spiste en sandwich på en restaurant som skulle ha Perus beste sandwich, det smake absolutt bra. 



Sola kom etterhvert frem, og vi unnet oss en milkshake, shoppet litt mer og nøyt vår siste fridag. 



På kvelden ble vi med de resterende fra reisefølge til en vannpark i Lima med 12 forskjellige vannfontener. Alle er lyssatt og er mest spektulære å se på om kvelden når det er mørkt. Det største fontene sprutet vannet 80 meter opp i luften.



Den mest imponerende var den som hadde et lysshow. Fontene sprutet ut vanntåke som dannet et "lerret", en projektor ble brukt for å vise en film med danseshow. 


Las Islas De Ballestas

Utenfor kysten av Paracas ligger noen fredet øyer med navnet Islas De Ballestas. Dette er et naturreservat med rikt dyreliv, og båttur ut til øyene er en populær turistattraksjon, så det måtte vi selvfølgelig teste ut. 

Vi kjørte ut med speedbåt til øyene, heldigvis var sjøen rolig i dag, så turen ut ble en behagelig start på dagen. 

Etter kort kjøretid kom vi til en halvøy full av Pelikaner. Her er det også stor gruvedrift for salt, saltet sendes blant annet til Canada for å salte veier. 


På veien så vi også dette mysteriet, en type geoglyph kalt El Candelabro. Mønsteret er hakket inn i stein, det ble først beskrevet i 1853 av en seiler. Man vet ikke hva tegnet som er 172m høyt og 54m bredt betyr, men teorier går utpå navigasjonstegn og lysestake. 



Da vi kom frem til øyene var det store sorte områder bestående av fugler. Vi så gribb, pelikaner, Inkaterne, Humboltsule og Guanoskarv. Rundt kl 08 da vi ankom øyene startet fuglene og fly avgårde for å fiske etter mat. Fuglene sto på kanten av klippen som at de sto i kø for å fly avgårde, et imponerende syn. 
Det var også tusenvis av sjøløver på øya med mange baby sjøløver, de skrek etter mat så lydnivået var relativt høyt. I februar ble det født rundt 2500 sjøløver på øyene. 



En av verdens minste pingvinarter, Humboltpingviner holdt også til på øya, pingvinen er en sjenert art og gjemmer seg i fjellsprekker, men vi fikk øye på noen. 



Marthe testet ut Peruansk cheviche til lunsj ( fiskerett bestående av rå fisk, lime og potet). Det skulle være en av Perus beste i følge guiden vår, men Marthe ble ikke helt overbevist, chevichen fra Chile er fortsatt favoritten. 



Så tok vi vår siste busstur på reisen, bussen gikk til Lima, hovedstaden i Peru. Byen har 10 millioner innbyggere, består av 11 bydeler og er gigantisk. Vi er innlosjert i bydelen Baranca. 
Vi spiste også vår siste middag med reisefølget, og tok senere de siste drinkene sammen med dem. 
I morgen drar halvparten av dem hjem, vi har en ekstra dag i Lima.  

fredag 28. mars 2014

Sandboarding og familiebesøk

En av høydepunktene i Peru sto for tur i dag, nemlig sandboarding i ørkenen. 

Ørken i Huacachina er en av verdens tørreste. Her regner det ca 20 mm i året. Guiden vår som er fra dette område så regn for første gang da han var 17 år...

Denne oasen, liggende midt i ørkenen er egentlig en uttørket oase, men regjeringen har bestemt seg for den ikke skal dø ut og fortsetter å pumpe vann inn iden.

Vi var klare for sandboarding og ble fordelt i to biler. I bilene var det plass til 9 stk, de var tilpasset for å kjøre i sand og hadde kraftig motor og veltebur. 


Vi kjørte så inn i ørkenen, det var som å kjøre berg- og dalbane uten ordentlig beskyttelse. Det gikk fort, over store sanddyner og ned igjen på andre siden så det kilte i magen. Vi satt begge bakerste og hoppet opp og ned i setene, til tider var det også vondt. 


Vi stoppet så på toppen av en sanddyne for å teste ut sandboardene. Brettene ble vokset med stearinlys, så var det å legge seg på brettet med hodet først med skuldrene godt inn, og bena sprett bak. Marius fikk beskjed om å kjøre utfor sanddynen først, det var et gisp blant resten av reisefølget da han kjørte ned, det gikk veldig fort... Etterhvert kjørte alle ned, også Marthe med høy puls og hjertet i halsen. 



Neste sanddyne besto av to bakketopper, Marius var den eneste som fikk god nok fart til å komme ned begge til de andres store misunnelse. Siste bakke var det lov å stå ned, det testet Marius ut, uten å bli spesielt imponert, det gikk sakte.
Deretter var det 15 min med berg- og dalbane tilbake til utgangspunktet. En opplevelse absolutt verdt pengene fylt med redsel og adrenalin. 


På vei tilbake dro vi innom Piscoens hjemby, Inka. Her fikk en omvisning på et over hundre år gammelt piscobryggeri, som fortsatt er i drift.


Først blir 10-12 tonn druer plassert i dette området, her er det 5-6 mann som tråkker druene flate. Dette arbeidet tar 10-12 timer. Skallet og væsken skilles, og væsken legges i krukker for gjæringsprosessen. 


Piscoens blir så varmet opp i en ovn som tar 1750 liter for å skille alkoholdig og alkoholfri væske. 


Til slutt blir det pisco! Vi har sans for piscoen og kjøpte med en flaske hjem.



På kvelden var vi så heldige å bli invitert hjem til guiden vår sin familie. Området vi befinner oss i ble rammet av et kraftig jordskjelv i 2007, 80% av husene kollapset, også familiehuset til guiden vår. De hadde nå bygget opp et nytt hus for hånd med murstein og bambus. Vi fikk servert kylling kokt i coca-cola (det smakte greit). Moren i huset fikk en gave av oss alle, og Marthe holdt takketalen siden ingen andre fra reisefølget snakket spansk. 


torsdag 27. mars 2014

Tilbake til Arequipa

I dag har vi hatt sen avreise fra Chivay, 09:30, og satt kursen tilbake til Arequipa. Her var planen å tilbringe ettermiddag for så å reise videre med nattbuss til Nasqa, men slik gikk det ikke. 5000 gruvearbeidere streiker og har demonstrasjoner som blokkerer veiene flere plasser. I går var det 39 skadde og 3 drepte som en konsekvens av dette. De streiker fordi myndighetene ønsker å innføre at kun registrerte selskaper kan utøve gruvedrift. I dag fungere det slik at hvem som helst kan utøve gruvedrift. Det er bare å gjøre krav på et område å sette i gang å grave. Disse reglene vil skape store problemer gruvearbeiderne å de gjør alt de kan for at dette ikke skal innføres. 

Reiseselskapet vårt setter vår sikkerhet fremfor alt og sørget for at vi kan bli en natt til i Arequipa. Ettersom streiken allerede har pågått i 4 dager og ingen vet hvor lenge den kan vare endres reiseruten vår litt. Nattbussen til Nasqa utgår og vi reiser i stedet med fly i morgen til hovedstaden Lima. Herfra reiser vi med direktebuss til Paracas. Vi kommer oss ikke til Nasqa, men denne destinasjonen er uansett ikke så viktig for vår del. Vi er godt fornøyd med måten reiseselskapet vårt har håndtert situasjonen på. Dessuten dekker de alle økonomiske tilleggsutgifter i form av ekstra hotellopphold og flybilletter.

Marius testet ut Perus mest populære brus i dag, Inka Kola. Smaker søtt, ikke helt vår favoritt. Brusen har blitt så populære i Peru, at coca cola har kjøpt opp brusen. 


På matmarkedet i Arequipa. Her solgte de alle delene på forskjellige dyr, blant annet kunne man få et hestehode for 4 kr. 


Vi benyttet den ekstra kvelden i Arequipa til å ta noen drinker. Vi spiste middag på en restaurant som hadde happy-hour. Mat og drikke som bestod av en suppe, en pastarett, en pizza, 5 drinker og en te kom på kr 115. Det hører med til historien at maten ikke var den beste, men til den prisen var vi likevel fornøyde. Vi begynner egentlig å bli temmelig matlei. På hele reisen har maten vært bedre enn vi forventet på forhånd, men vi synes en del av maten i Peru er relativt kjedelig. En av tingene vi savner, og som vi ser frem til når vi kommer hjem, er faktisk å lage maten selv. Vi har smakt mye spennende mat underveis, det skal bli spennende å se om vi klarer å lage noe av denne maten selv.

Lang reisedag

I natt var det et jordskjelv i Equador, 5,3 på richters skala. Marthe våknet våknet av at senga ristet, Marius sov igjennom.

Flyet vårt til Lima går ikke før kl 19:15. Det vil si at vi hadde mesteparten av dagen til disposisjon i Arequipa. Vi syntes vi hadde sett det vi hadde lyst til i byen, så vi tok en tur på kino. Filmen vi så heter Lone Survivor, og handlet om 4 amerikanske soldaters krig mot Taliban og bygger på en sann historie. Mange filmer i Sør-Amerika er dubbet på spansk, det var heldigvis ikke denne. Det var engelsk tale (med innslag av arabisk) og tekst på spansk. Vi syntes begge dette var en av de beste filmene vi har sett på lenge, anbefales på det sterkeste.

Vi kjøpte Nachos combo 2 meny til kinoenbestående av to brus, Nachos med ostesaus og en gigantisk popcorn. Vi greide å spise 1/4 av popcornet. 



Etterpå satte vi kursen mot flyplassen. I køen for innsjekkingen var det vakter som kontrollerte bagasjen vår. Sekkene våre, som nå er stappfulle, måtte åpnes. Tilsvarende gjaldt for resten av reisefølget vårt. Marthe ble blant annet spurt om hun hadde pistol i bagasjen... De stappfulle sekkene var ikke så enkle å gjennomsøke, kontrollen ble "slappere" etterhvert som hver enkelt i reisefølget gikk igjennom, de innså at vi bare hadde klær.

Etter en drøy times flytur var vi i Lima. Fra flyplassen reiste vi til til bussentralen, her ventet vi i to timer. Videre tok vi en nattbuss som forlot bussentralen kl 00:30. For å ivareta sikkerheten under den spente situasjonen pga streiken til gruvearbeiderne hadde vi en oppgradert buss som var klassifisert som VIP. Kl 04:15 var vi endelig på hotellet i Paracas og stupte i seng.

tirsdag 25. mars 2014

Kondor - verdens største fugl på nært hold!

I dag sto vi opp før soloppgang for å dra til Colca dalen for å få muligheten til å se kondor. 


Vi stoppet først i en liten landsby i nærheten, her var det skolebarn kledd tradisjonelle klær som danset lokal dans. Vi fikk også se den aktive vulkanen hvor røyk kom opp.
Mot en pengesum var det mulig å ta bilde av en ørn som var fanget av en lokal. Disse fuglene lever et kort og smertefullt liv, vi tok ingen bilder. Men ørnene var dessverre svært populære blant andre turister.

Her kjører vi igjennom en tunnel som ikke har lys og er veldig smal


Ulike hatter i Peru. Type hatt forteller om man er gift eller singel. 


Kl 08 ankom vi Cruz Del Condor, dette er et kjent utkikkspunkt for å se verdens største fugl Kondor. Utsikten var fantastisk med snødekkete fjell langt unna, og verdens dypeste dal Colca foran oss. Fra utsiktspunktet vårt var 1200 meter ned til dalbunnen. Lenger inn i dalen er det 4100 meter fra toppen og ned til dalbunnen.
Vi fant oss en bra plass, og ventet så tolmodig på at fuglene skulle komme. Kondorene kommer til syne i dalen tidlig om morgen når den varme vinden er tilstede. 


Etter en halvtime kunne vi se to kondorer komme flyende mot oss. Det var et imponerende syn, spesielt da de fløy rett over hodene våres. Vi var heldige, det er ikke alltid kondorene kommer opp i dalen, og ofte flyr de på motsatt side av dalen. 


Fuglene kan bli opp mot 3 meter i vingespenn, veie opp til 14 kg og bli ca 45 år gamle. Når kondoren sitter på bakken er den 100-110 cm høy. Men det er forsket lite på fuglearten, og det er derfor mye man ikke vet om kondorene. 



På ettermiddagen dro vi til Perus første varme kilder. Sammen med reisefølge fikk vi et lite basseng for oss selv, vannet var glovarmt, 38-39 grader, og ølen vi fikk servert smakte fantastisk. Men noen urent, og ikke de beste fasilitene. De varme kildene i Costa Rica er helt klart fortsatt favoritten! 



Til middag dro vi på dinnershow med musikk og dans. Der måtte Marius motvillig bli med å danse etter å ha blitt bedt opp to ganger. Det var en dans som handlet om gulfeber, Marius måtte late som han spiste av et eple, og ble deretter smittet. Han måtte legge seg ned på bakken, og riste i bena av feber, mens den kvinnelige danseren pisket Marius på lårene med et tau for å få ham til å "våkne". Veldig rar dans i følge Marius. 


Marthe ble senere bedt opp til en annen, mer normal dans. Hun fikk på seg den mannlige danserens sine klær, mens to menn fikk på seg danseklær for damer.