Fotballkamp, ukjente frukter og barnehjem

Vi startet dagen med å gå til et utsiktspunkt i Sucre. I tillegg til en imponerende utsikt over byen, var det også noen skolegutter som spilte fotball her, og vi ble invitert til å bli med å spille. 

Marthe tok utfordringen sammen med to andre fra reisefølge. Her fikk hun kjenne på høyden, det var ikke mange skritt hun løp før det ble tyngre å puste. Både motstanderne og lagkamerater var mer eller mindre likt kledd så Marthe gikk litt i surr i hvem hun var på lag med, men gøy var det!

Senere dro vi til matmarkedet i byen. Her fikk vi smake ulike frukter vi verken hadde smakt eller sett før. Det var et imponerende marked med delikate frukter og et stort utvalg av andre matvarer. 

Den første frukten vi smake på het tuna, dette var en kaktus frukt. Litt for mange frø, men god på smak.

Pacay, egentlig en grønnsak i familie med bønner og peanøtter. Vi knakk pacayen i to, inni var en hvit masse som lignet på bomull, men var likevel saftig. Grønnsaken hadde flere store steiner som ikke skulle spises.

Cherimoya. Smaker som en blanding mellom jordbær, ananas og banan.Marius favoritt! 

Sur pasjonsfrukt- tumbo. 

Granadilla- En frukt med to skall, og en veldig god masse inni - Marthes favoritt! 

Vi smakte oss på søt sitron, rett og slett en frukt som ser ut som sitron og smaker søtt. 

Conchas - en type tørket salt maiskorn. Vi har fått virkelig sansen for det. Og kjøpte med oss en liten pose for 3kr til nattbussen i dag.

Guiden vår hadde kjennskap til et barnehjem i byen, så han inviterte oss med dit. På barnehjemmet var det barn fra 0-6 år, hvor barna var delt inn i to grupper. Vi valgte å være sammen med de eldste barna, vi ble mer eller mindre overfalt da vi kom inn til dem, ihvertfall Marius.

 Barna tiltalte oss med mamma og pappa, og virket overlykkelige for å se oss. Vi lekte og snakket med dem, barna hadde mye på hjertet. Å sitte på Marius sin rygg og skuldre var en favoritt, det var tydelig at disse barna savnet en fars figur.