Inca Trail - dag 1

Dag 1 - 11 km

Beregnet gangtid 5-6 timer

Faktisk gangtid 5,5 timer

Avreise med minibuss fra hostelet i Ollantaytambo kl 08:00. Etter en times kjøring på grusvei var vi fremme ved startpunktet, Piscacucho 82 km på 2700moh. Her fikk vi utdelt vandrestaver og dagens snacks. Og vi tok det obligatoriske gruppebildet. 

Kun 500 personer får tillatelse til å gå Inca Trail hver dag. Reisefølge vårt bestående av 16 personer har i tillegg 2 lokale guider og 20 portere, av disse 2 kokker og en servitør. Tilsvarende er det for andre turoperatører, noe som betyr at av de 500 daglige vandrende er det kun 200-250 som er turister. Turen er svært populær og må reserveres lang tid i forveien. Av denne grunn er det streng billett- og passkontroll for å unngå at folk sniker seg inn uten billett, eller med falsk billett.

Dag 1 er lettgått med kun få hundre høydemeter stigning. Halvveis stoppet vi å spiste snacks som besto av kjeks og banan. Etter 9 km var det 1-times lunsjstopp. Naturlandskapet underveis er fantastisk, selvom vi befinner oss på nærmere 3000 moh er det grønt og frodig. Fjelltoppen i bakgrunner 5800 og har snø året rundt.

 Porterne som startet å gå likt med oss hadde allerede satt opp et stort telt og dekket bord til 18 personer, samt laget maten slik at alt var klart når vi kom. Selv om de bærer 25 kg på ryggen og vi bare 5-7 kg går de omtrent dobbelt så fort som oss. Før vi spiste fikk vi vaskevann til hendene. Til mat fikk vi grønnsakssuppe og hvitløksbrød til forrett, laks til hovedrett og flan (smakte som karamellpudding) til dessert. Marthe var storfornøyd, Marius spiste suppen, men slet med laksen, desserten gikk ned på høykant. 

Underveis var det kiosker som solgte alt fra brus til whisky 

Etterpå gikk vi de siste 2 km, her kom høydemeterne så det tok oss 1 time. Vi passerte flere Inkaruiner, her den mest imponerende, Llactapata. 

Vel fremme kl 15:30 på leirplassen, Wayllabamba 3050 moh var porterne godt i gang med å rigge telt, 9 tomannstelt for reisefølget og guidene, et telt som fungerte som kjøkken og det samme matteltet som vi spiste lunsj i. Etterpå varmet de vann til oss så vi fikk vasket oss litt. Kl 17 var det te-tid, ved siden av teen fikk vi kjeks og popcorn, noe som var veldig populært. 

Etter teen presenterte alle seg for hverandre. Porterne fortalte hva de het, hvor gamle de var og hva de bar i sekkene sine. Yngste porter var 20 år, eldste 75 år. Vi turister fortalte navn, alder, hjemland og yrke.

    Her er alle samlet.

Kl 20 var det leggetid. Liggeunderlag vi fikk var veldig tynt, 3 mm, Marthe var glad hun hadde ett ekstra  som hun la oppå. Marius klarte seg med det tynne, men syns det var litt hardt å ligge på.