Inca Trail - dag 3. Turens lengste etappe

Dag 3 - 15 km

Beregnet tid 10-11 timer

Faktisk tid 11,5 timer

I dag fikk vi lov til å sove til 5.30, og våknet igjen til en varm te i teltet. Til frokost fikk vi servert toast og pizza.

I dag skulle bli den lengste dagen, men kanskje også den mest interessante.

Alle til venstre når portørene kommer løpende. 

En fra reisefølget hadde kastet opp i natt, en annen hadde hatt diaré. Vi følte oss heldigvis friske og raske til en ny etappe. Det startet i oppoverbakke til inkaruinene Runkuracay. Stedet ble brukt til utsiktspunkt for fiender fra andre stammer og for oppbevaring av mat. Videre gikk vi over dagens høyeste punkt på 3950 moh.

    Vakre blomster underveis

Senere kom vi til Incabyen Sayacmarca, dette skal ha blitt brukt som en kontrollpost for å komme til Maccu Picchu. 

På dette tidspunktet hadde en til fra reisefølge begynt å kaste opp. Vi syntes veldig synd på alle tre, de var alle helt utslitte og bleke. De fikk tilbud om å bli bært av en portør til neste campplass, men takket nei. 

Fra nå av gikk det nedover. Trappetrinnene var smale, korte og glatte. Vi var glade for at vi hadde gode fjellsko på. 

Turen i dag gikk i regnskogen, og over regnskogen, og ga oss igjen en fantastisk utsikt. En utsikt med høye fjell, og bratte stup. 

Da vi hadde kommet til lunsjplassen, tre timer etter portørene, begynte det å regne. Deretter regnet det sammenhengende til neste morgen. 

Til lunsj hadde vår fantastiske kokk Marco laget en kake til oss. Kakebunnen hadde han laget i en jerngryte. Den smakte herlig. 

Så var det på med ponchoene. Fra nå av handlet det om å komme seg raskest til teltleiren før vi ble alt for kalde og våte. Det var nesten 1000 høydemeter nedover i bratte, glatte trapper. Vi gikk svært sakte for å ikke falle. Portørene var helt uredde å kom springende i vanvittig tempo ned trappene. Værst var det for de sjuke. Guidene innså at det var best at den sjukeste måtte gå bakerst i eget tempo. De allierte seg med en guide fra en annen gruppe som fulgte oss andre til leiren slik at våre guider kun ta vare på den sjukeste.

Vi rakk frem til leiren 17:30, en halvtime før det var mørkt. En halvtime senere kom siste person. Til middag var det en del frafall. De som var sykest og de som var mest slitne orket ikke tanken på mat og gikk rett til sengs. Vi tok som vanlig kvelden kl 20 etter nok en god middag. Klærne vi hadde på oss var våte, vi prøvde å tørke det i teltet over natten, men de var fortsatt ganske vått når vi våknet. Det var fuktig og utrivelig inne i teltet og Marthe uttalte at dette campinglivet var ikke noe særlig lenger, dessuten er doene ett mareritt etter å gått i en hel dag.