Gårdsliv hos vertsfamilie

Vi våknet opp til blå himmel og perfekt vær hos vertsfamilien vår på øya El Chico Loquina. 

Huset til vår vertsfamilie er bygd av jord. Vi bodde på høyre side, kjøkkenet var på venstre side. 

Til frokost fikk vi fem friterte brød, kokt egg og te. Det var litt mange brød, så vi la brød tilbake da vertsmoren vår gikk ut for å hente egg. Men brødet smakte absolutt godt!

All maten verstfamilien vår spiser kommer fra gården. Alt fra brød, ost, egg, grønnsaker, melk osv. De dyrket flere typer sukkererter og poteter, quinoa, hvete, havregryn, ulike urter og mais. 

   Her er quinoa

Etter frokost ble vi med vår vertsmor Julia for å melke kuer, de hadde seks kuer. Hun var effektiv og melket to spener samtidig med samme hånd. Vi fikk begge prøve, vi fikk ut melk, men var langt i fra like effektive som Julia. 

Vår vertsfar Alfonzo hadde vært tidlig ute for å fiske, han hadde fisket agnfisk for å fiske ørret. Han solgte agn fra kr 2 -10 kr pr kilo, avhengig av sesongen. Vi hjalp til med å tørke og rense fisken han hadde fisket tidligere.

Vi hjalp også til med å få sauene ut av fjøset. Alle sauene hadde tau på seg, disse tauene ble festet i bolter på et grønt område på tomten. Sauene virket alle glade for å bli sluppet ut på beite. 

Her på øya snakker de Aymara, svært ulikt spansk. Hei, hvordan går det heter Kamiseraki, bare bra heter waliki. Lokalbefolkningen snakker også spansk, så kommunikasjonen gikk bra. 

Til slutt matet vi kuene med potetgress, de så ut til å like dette veldig godt. 

Så var det lunsjtid, bare 3,5 timer etter frokost. Først fikk vi en god porsjon quinoa suppe med poteter ( Marius fikk i seg nesten hele!). Deretter fikk vi en tallerken med to ulike typer kokte poteter og en maiskolbe, over dette en stor ostebit. Osten var på størrelse med en tortilla. Marius strevde for å få i seg dette, han fikk i seg en liten ostebit, så var det stopp. Osten var meget salt, også Marthe slet for å få i seg all maten, hun spiste ca halvparten. Vertsmoren vår var ikke helt fornøyd med dette, vi fortalte at vi var veldig mette og at høyden ga oss mindre matlyst. 

Det var så tid for å dra hjem. Det har vært et interessant, hyggelig og lærerikt opphold hos vår vertsfamilie. Det er sannsynligvis siste generasjon som bor på øya, ungdommer drar til fastlandet så fort de har mulighet.