Dag 2 - 12 km.
Beregnet gangtid 7-8 timer
Faktisk gangtid 6,5 timer
Deretter startet turens tøffeste stigning. I dag skulle vi opp fra 3050 moh til 4215 moh. Det tok ikke lang tid før portørene kom løpende forbi oss med sine 25 kg tunge sekker, på bena hadde de alt fra fotballsko til seilsko. Det ble for noen år siden påbudt for portørene å bruke fjellsko, men selv synes de at deres egne sko var de mest behagelige.
Underveis hadde vi pauser for å få igjen pusten og gå på do. Når det fantes et toalett, var det et fransk toalett. Det vil si en do der man sitter på huk og skal treffe et lite hull i bakken. De første timene var doene som regel ok, men utpå dagen ble de nokså udelikate. Og det er like lett å sitte på huk etter å gått noen hundre trappetrinn.
Etterhvert ble det brattere med kontinuerlige trappetrinn, og det ble tyngre å puste på grunn av høyden. Det ble etterhvert en stor avstand mellom første og siste mann i gruppa. Stavene ble etterhvert veldig gode å ha. Vi fulge rådene og gikk sakte opp med få pauser uten å presse oss for mye. Det ble kaldere mot toppen, og en liten pause gjorde oss fort kalde. Omsider kom vi til dagens høyeste punkt, Warmiwanuska eller Dead Women Pass. Da var nyinnkjøpte alpakka luer og votter gode å ha. Det var tåkete og noe mye vind på toppen.
På vei opp var det noen fra reisefølge som kastet opp, men alle kom seg omsider til toppen.
Så gikk det bratt nedover mot leiren vår på 3600 moh. Da vi kom frem var teltene våre var satt opp, og i teltet lå både bag, madrasser og sovepose. Lunsjen var også nesten klar, det smakte like godt som i går, ihvertfall i følge Marthe. Etter lunsj var det en obligatorisk hvil i teltet for å hente seg inn i igjen. I høyden tar det også lengre tid å fordøye maten, så hvile var viktig.
Etter hvilen var det te tid med mer popcorn. Middagen ble servert 1,5 time etterpå.
Kl 20 la vi oss, Marthe sovnet raskt, Marius sovnet etterhvert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar