Guiden informerte om at trafikken var bra, og at det ville ta ca en time å kjøre til den bolivianske grenseovergangen. Bussen vår tydeligvis ikke lagd for de bratte fjellene, vi kjørte i ca 30 km/t selv om fartsgrensen var 60-80km/t, andre busser passerte oss i høy fart, turen tok nærmere to timer.
Grenseovergangen mellom Argentina og Bolivia
Den bolivianske grenseovergangen ligger på 4500 meter. Vi stemplet oss inn i Bolivia, passkontrolløren virket å være fornøyd med at vi var fra Norge, han smilte mens han sa Noruega flere ganger. To andre fra reisefølget fra USA var ikke like heldige, de måtte betale 135 dollar hver for å komme inn i Bolivia.
Vi ble fordelt inn i firehjulstrekkere, og kjørte inn i San Pedro De Quima, en stor ørken. På store deler var det ikke veier, her var det opptil hver enkelt sjåfør å finne ut hvor det var best å kjøre. Ofte lå vi i 70-80 km/t, enkelte plasser var det tøffere terreng så vi var nede i 10 km/t. På forhånd ble vi advart om at ikke alle biler hadde air-condition som fungerte og at hvis man åpnet vinduet ble bilen fylt med støv som gjør det vanskelig å puste. Heldigvis fungerte vår air-condition, det kom noe støv gjennom luftåpningene, men det var overkommelig. Kjempemorsomt å cruise gjennom ørkenen.
Laguna Verde (den grønne lagunen) inneholder store mengder arsenikk som gir vannet en turkis farge. I bakgrunnen vulkanen Licancabur på 5868m.
Geysers, her luktet det råttent egg pga sulfat. Det bobblet og kom mye røyk. Vi kunne ikke gå for nærme ettersom grunnen var ustabil, det kunne være hulrom under overflaten. De lokale sjåføre opplyste at vi var på 5020m høyde, GPSen på mobilen viste "bare" 4850m. Dette var turens høyeste stoppested.
Bolivia er det fattigste landet i Sør-Amerika og regnes som et u-land. Evo Morales, presidenten i Bolivia, har de siste årene nasjonalisert landet, og mange mener landet er blitt et diktatur. Styresettet ligner mye på Venezuelas styresett - den røde revolusjonen.
Laguna Colorada med flaminoger i bakgrunnen. Lagunen er rik på kobber og har en tydelig rødfarge.
Arbol de Piedra (treet av stein)
Laguna Honda, navnet betyr "den dype lagunen". Sjåføren opplyste at den slettes ikke var dyp, kun 10cm. Fargen på denne lagunen var knallblå.
Et par minutter før vi kom til hotellet kjørte en av firehjulstrekkere seg fast i gjørme og salt. Alle menn hjalp til å dytte og fikk bilen løs. Men bilen satt seg fast igjen, og det var ikke mulig å få den løs. De andre bilene reiste til hotellet, slapp av oss, og sjåførene måtte reise tilbake igjen med spade.
Vi sov på 4200 meter, i går sov vi på 2400 meter. Det er anbefalt å ikke øke høyden man sover på med mer 600 meter pr døgn. Tross for at vi fulgte anbefalingene om mye drikke og lite aktivitet fikk Marthe symptomer på høydesyken og følte seg kvalm og uvel etter noen timer, Marius var kun litt tung i hodet. Det var flere i reisefølge som ikke følte seg bra, andre hadde forebygget ved å ta tabletter mot høydesyken, de hadde ingen symptomer.
I Bolivia er standarden vesentlig lavere. På hotellet vi bodde på var det strøm fra kl 20-22. Toalettene var biologiske, og var delt inn i to. Ene delen var for flytende og andre del var for fast. Det finnes verken papir eller såpe på toalettene, så nå går vi med eget dopapir og håndsprit kontinuerlig. Det er lite varmtvann, så det var kun de første som dusjet som hadde varmtvann. Dagen etter var det helt tomt for vann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar