Reiseruten går søm følger ...

Reiseruten går som følger...

Rundtur Mellom-Amerika: Costa Rica, Nicaragua, El Salvador, Honduras, Guatemala.

Ecuador, De Nederlandske Antillene, Venezuela

Galapagos øyene

Rundtur Sør-Amerika: Brasil, Paraguay, Uruguay, Argentina, Chile, Bolivia, Peru

mandag 10. mars 2014

På sykkel ned death road, verdens farligste vei!

I går meldte vi oss på det som skulle være en av Bolivias høydepunkter, nemlig sykling ned verdens farligste vei. Siden 2007 har 17 personer dødd på sykkel på denne veien, og ca en gang uka forsvinner en bil utfor skrentene.
I går skrev vi under på at vi syklet på eget ansvar, og vi var ganske sikre på at forsikringen vår ville dekke turen. Turoperatøren vi valgte skulle også være en av de beste. 

Det var avgang tidlig i dag, kl 7.30 kjørte vi fra La Paz på 3700 moh opp til startpunktet på 4600 moh. 



Her var det snø på bakken, det hadde tydeligvis snødd i natt, og rundt oss var det flere snødekkete fjell. Vi så også mange lamaer med snø på ryggen. Vi fikk utdelt beskyttelsebukse og jakke, hansker og hjelm. Hjelmen var av det billigste slaget, men absolutt bedre enn ingenting. Sykkelen var fulldempet med gode bremser. 


Vi syklet så på rekke, en guide var foran, en midt i og en bakerst. De første 24 km var på asfalt, før vi kom til den ordentlige death roaden. Her var det grusdekke, på det smaleste var veien 3,5 meter, med stup på 600 meter på det verste. 



Dette fungerte for inntil åtte år siden som hovedveien fra La Paz til Amazonas og flere mindre byer. Her kjører man motsatt, på venstre side. Dette var for at motgående kjøretøy ikke skulle kjøre utfor kanten. 


Utsikten var fantastisk nedover, med fossefall, fjell og regnskog. Og vi kunne se hvordan veien buktet seg nedover dalen. Marthe var skeptisk i forkant, men det gikk mye bedre enn fryktet. Hun holdt seg i den første halvdelen av gruppa. Marius derimot koste seg nedover de smale og svingete veien, og kjørte opp mot 50 km/t. 



Siste partiet var det full fart, og guiden og Marius kjørte det de kunne nedover. På slutten fikk vi t-skjorte som bevis på at vi overlevde. 



Vi avsluttet med lunsj på et Hostel. Her på 1300 moh var det shorts og t-skjorte vær i motsetning til toppen. Så ventet en tre timer lang kjøretur tilbake til hotellet. Nå kjørte vi den nye veien. Vi opplevde denne også som relativt farlig, med skarpe svinger og stupbratte fjellskrenter. På enkelte partier stod det varselskilt om geologisk ustabil grunn.

3 kommentarer:

  1. Dere er litt gale! Hva dere finner på ! Forstår jo atdet er en opplevelse, men vil ha dere "hele" hjem. klem M

    SvarSlett
  2. Er det virkelig nødvendig å utsette seg for alle farer?

    SvarSlett
  3. Ikke farlig dette vel... Marius

    SvarSlett