Ekstrempark

I dag har vi vært i en ekstrempark i Monteverde. Der testet vi ut ziplining, som går ut på at man blir hektet fast i en vaier ved hjelp av en frinse. Man starter på en platform, og svever under vaieren over til en ny plattform. Vi startet med å skrive under på at vi godkjente at parken fraskrev seg alt ansvar, og at vi selv forstå alvorligheten av det vi bega oss ut på. 

Vi fikk på oss seler, hjelm og hansker. Deretter fikk vi en innføring i kjøreregler og sikkerhet. Første vaier var ca 40 meter lang, og i denne sammenheng relativt lavt over bakken. De neste vaierne ble lengre og høyere over bakken, og utsikten deretter.

Den 11. og den 12. vaierene var ekstreme, med en høyde på 180 meter på det høyeste. Den lengste vaieren var 1 km lang, det tok ca 1 min å krysse, altså en gjennomsnittshastighet på 60 km i timen. Dette virket ikke så fort midt utpå, ettersom høyden gjorde oss fartsblinde. Det var først når vi kom mot endestasjonen, at vi fikk følelsen av hvor fort det gikk. Trærne kom susende i mot, og vi begynte å lure på om vi vile klare å stoppe. Heldigvis var det et bremsesystem i enden. På disse vaierene skulle man innta Supermann stilling, med hodet først. Marius synes det var morsomt og nøyt utsikten. Marthe hadde nok med å puste og komme seg helskinnet over. 

Til slutt ventet Tarzan, et hopp fra en plattform 50 meter over bakken. For å komme ut på plattformen måtte man gå på en 50 m vinglete hengebro. Marius hoppet, Marthe sto over. 

Her ventet fritt fall på to sekunder, etterfulgt av en pendel. 

På ettermiddagen oppsøkte vi et stort tre. Dette treet hadde en veldig spesiell stamme, som var hul. Og derfor ypperlig til å klatre i for Marius.