Siste dag i Venezuela

Dette er vår siste dag i Venezuela. 

Sammen med vår vertsmor, tante og onkel dro vi til Tintorero, et håndverksmarked. Vi spiste en lokal rett, Chiva, bestående av geit, ris, salat og arepas - god mat for lite penger.

På kvelden ble diverse familie invitert til vårt vertshus for å spise Chachapas. Dette  lages ved å raspe maiskorn og blande dette til røre, og det stekes så som tjukke amerikanske pannekaker. Det spises med philadelphia eller rømme og salt ost på toppen. 

Bilparken er gammel, her er vertsbroren vår sin bil - denne hadde aldri blitt EU- godkjent i Norge. 

Vi forlater nå Venezuela. Helt klart det mest inneffektive landet vi har vært i til nå, og kanskje derfor er det også det landet med størst økonomiske problemer. 

For eksempel på flyplassen i Venezuela sto vi først i kø for å sjekke inn. Her fikk vi kun billett til første fly, og dermed måtte vi også sjekke bagasjen videre ved neste mellomlanding. Deretter sto vi i kø for boarding, det var en kø inn på et kontor, der en dame stemplet vår billett. Så måtte vi betale skatt, der aksepterte de ikke bankkort. Og heldigvis fungerte bankkortet i den tredje og siste banken vi prøvde på flyplassen. Så ventet ny kø inn i gaten, ny kø for passkontroll, til slutt siste kø for å komme inn på flyet. 

Generelt er det stor bemanning, men kun få som gjør noe. Med andre stor forskjell fra Norge. 

Politikken virker fra vårt ståsted uforutsigbar, der politikerne kommer med lovnader som er langt fra virkeligheten. Lovnadene ses overalt som på plakater, bannere, radio osv. Chavez står fortsatt sterkt, virker som han er høyt elsket, men likevel sterkt fryktet. 

Hos folket står religion også høyt. I vertsfamilien ber alltid de yngre i familien de eldre om velsignelse når de møtes og tar avskjed. Dette gjør de både ansikt til ansikt og i telefonen. Det er også et folk med mye kjærlighet og omtanke, familiebåndene er sterke, og vi har følt oss velkomne og i gode hender hele tiden.