En vakker bussreise på over 4000 m høyde

Reiste fra hotellet i Salta kl 06:30. Vi kjørte på svingete veier gjennom vakkert fjellandskap, på det høyeste var vi langt over 4000moh. Noen fra reisefølge følte seg dårlige i høyden, vi merket lite. Det eneste var Marius sitt høre som knitret, øret hans er tydeligvis ikke helt friskt enda.

Veien gikk også gjennom den store saltsjøen Salar Grande, det så ut som et stort kunstverk.

 Etter 8 timers bussreise var vi på grensen til Chile, dette er en av de tregeste grensene i Sør-Amerika. Først måtte alle i bussen stille seg i kø for å få exit-stempel fra Argentina, deretter var det ny kø for å få inngangsstempel til Chile. Det komiske var at disse køene i prinsippet gikk til samme skranke, personene satt bare 1 meter fra hverandre, likevel var det to køer. Enda mer idiotisk var det at det var 8 luker som var betjente, men det var kun en skranke som delte ut stempel. Det satt altså masse personell i lukene som ikke gjorde noe, når vi prøvde å få stempel hos dem ble vi fortalt at vi måtte stille oss i kø. Etterpå måtte all bagasje lastes ut av bussen og skannes. Denne grensepasseringen tok 1,5 timer. Men det var visst en ganske rask kontroll, andre ganger har det tatt opptil tre timer. 

Etterpå var det 3 timer buss til San Pedro Atacama. Byen ligger på 2400 moh og har 3000 innbyggere.  Vi spiste en bedre middag på kvelden. Marthe testet ut den Sør-Amerikanske fiskeretten cheviche, den samme som hun smakte i Quito-Ecuador. 

Den smaker definitivt mye bedre her i Chile. Marius testet ut kylling med nudler i karrisaus. Servitør advarte om at denne var veldig sterk. Han hadde rett i det, men det smakte godt likevel. 

Vi prøve også pisco sour, en typisk cocktail fra Sør-Amerika. Denne består av Pisco (en type brennevin), eggehvite og lime.