Vandring til Ekstrem høyde - 5000m

I dag har vi gått på vulkanen Cotopaxi. Vi var en del av en gruppe på 15 personer, og i tillegg to guider. Vi kjørte minibuss opptil en nasjonalpark og parkerte på 4550 meter høyde.

 På veien opp hadde vi flere korte stopp. Guidene spurte stadig hvordan det gikk med oss, og om vi følte ubehag med høyden. På en lodge på 3300m høyde hadde vi ett lengere stopp så de som ikke hadde spist frukost fikk seg mat. Stedet lå idyllisk til med fin natur og fjell på alle kanter. Her var også ett par lamaer som Marthe hilste på.

Bussturen fra hotellet på 2800m og opptil parkeringsplassen tok drøye 3 timer. Fra parkeringsplassen kunne vi se målet for første etappe på 4864m høyde. Det så ikke langt ut, anslår distansen til 1km, men det tar tid å bevege seg i denne høyden. Veien opp var veldig bratt, vi tok småpauser hele tiden. 

Noen ganger gikk vi bare 20 skritt før vi tok noen sekunders pause. Vi brukte 40 min på disse 300 høydemeterne. Fire personer fra vår gruppa syns turen var for tøff og returnerte til bussen. 

Neste mål var å ta seg opp til isbreen. Terrenget var litt mindre bratt her og etter 30 min var vi der. 

Mobilen viste en høyde på 4928m. Vi merket høyden på kroppen i form av lett svimmelhet når vi beveget oss. Temperaturen var vesentlig lavere her, kanskje rundt 5 grader. Vi investerte i hver vår turbukse i går og hadde i tillegg ullundertøy, så vi holdt oss varme. Turen ned igjen gikk vesentlig lettere, 30 min.

På vei hjem igjen fikk vi servert 3-retters lunsj, bestående av en suppe laget av vindunderfrøet amaranth, noen små frø vi aldri har sett før. Dette skulle være meget næringsrikt. Hovedrett var spagetti bolognese og rullekake til dessert. Maten smakte fortreffelig etter en lang dag. Lunsjen var kl 16 (veldig sent i vår målestokk), da hadde ikke vi spist annet enn litt sjokolade og kjeks siden frukost kl 06:30. Alle var skrubbsultne og maten gikk ned på høykant. Begge ble litt tunge i hodet mot slutten av turen, værst var det for Marthe som foretrakk å ligge i sengen resten av kvelden. Vi tror hodepinen skyldes en kombinasjon av høyden og at vi gikk lenge uten mat, samt at vi drakk litt for lite. Ble ingen middag på oss i kveld. Marius handlet inn litt brus og kjeks så det ble ikke så ille likevel.